Hvor langt er kommunen kommet med klimatilpasningen av bygg og infrastruktur? Forskere i Sintef har utarbeidet et indikatorsett som skal hjelpe kommuner i gang med arbeidet og evaluering.
Foto: NVE
Hvordan ligger norske kommuner an med klimatilpasning?
Nå kan norske kommuner måle hvor gode de er på klimatilpasning.
Kommunene har ansvar for å sikre arealer, bygg og infrastruktur mot klimapåkjenninger som flom, skred og styrtregn. Sintef-forskere har utviklet et rammeverk for å måle hvordan de ligger an med arbeidet.
- Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret, slik at de som har ansvar for klimatilpasningen greier å innlemme måling og evaluering av tiltakene i sin hverdag, sier Edvard Sivertsen i Sintef.
Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.
Måler prosesser, tiltak og resultater
Indikatorene er delt inn i prosessindikatorer, tiltaksindikatorer og resultatindikatorer.
Prosessindikatorer skal måle oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er: «Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?»
Tiltaksindikatorer skal måle innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.
Resultatindikatorene skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.
Indikatorene er utviklet i tett samarbeid med blant andre Trondheim kommune.
- Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.
Indikatorene beskrives i rapporten Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner.
Målgruppen
Målgruppen er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter og andre statlige organ, samt konsulenter som blir engasjert av kommuner og fylkeskommuner.
Rammeverk og indikatorer er utviklet i dialog og samspill med kommunene Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag.
Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, og er et spin-off prosjekt fra Klima 2050.
