Fabrikkene på Åsland er snart jevnet med jorden. I mange år har området vært brukt til å ta ut masser fra tunneldriving med tunnelboremaskin og fabrikkering av betongelementer til tunnel. Anleggsområdet og området bak er bygget opp med tunnelmasser og skal bli natur- og friluftsområde.

Nå jevnes dette anleggs-området med jorda

Omfattende arbeid.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Follobanens anleggsområde på Åsland ved E6 på grensen mellom Oslo og Nordre Follo skal bli friluftsområde.

- Vi skal få bekker til å flyte mellom nyplantede busker og vekster, mens nye turstier viser vei i grønt landskap signert Bane Nor, skriver Bane Nor i en nyhetsmelding.

Fortsatt er det tidligere pukkverket på Åsland sentrum for Follobanens tunnelutbygging. Øvrige deler av området var opprinnelig skogs- og jordbruksareal. Ca. 9 millioner tonn steinmasser, tilsvarende tre Kheops-pyramider, ble tatt ut for å lage Follobanens 20 km lange tunnel i to atskilte løp.

- Så godt som all tunnelsteinen blir gjenbrukt lokalt og mesteparten fyller opp det kuperte landskapet som også er gjort høyere. Alt er nøye planlagt i soner med ulik bæreevne fordi dette store området mellom Klemetsrud, Tjernsrudvannet og E6 kan bli nytt boligområde for Oslo kommune. Men først skal dagens «månelandskap» bli midlertidig friluftsområde, står det i meldingen fra Bane Nor.

Skisse av grøntområdet på Åsland, med ekstra beplantning i de grønne feltene som skiller seg ut fra resten av det grønne området.

For å få det til best mulig gjenbrukes noe av den opprinnelige jorda fra Åsland, som er mellomlagret, og man bruker også knust betong. Dette skal bli underlag for turveier, planter og trær.

Vekst på steingrunn

- På Åsland viser vi at steinmasse fra tunnelboring er en ressurs. Kritiske røster har hevdet det motsatte, sier Follobanens tunnelsjef, Anne Kathrine Kalager.

- Når de finkornete steinmassene gjenbrukes sammen med for eksempel knust betong fra lokal produksjon, får vi flere miljøgevinster samtidig, sier Kalager.

Bane Nor har signert kontrakt med en entreprenør som skal stå for arbeidet med det nye naturområdet. Senhøsten neste år, skal mye være på plass av vekster som helst skal klare seg mest mulig uten hjelp.

Det skal blant annet plantes furu, rogn, selje, markjordbær, hvitkløver, rogn, hegg, hunderose, bergmynte, bringebær. Villbringebær har vokst frem av seg selv under anleggsperioden og det satses videre på arter som trives og som har vært i området før.

Omfattende arbeid

- Det er ingen enkel sak å gjenoppbygge natur, sier administrasjonssjef Rikke Lill Holund i Follobaneprosjektet. Hun følger opp at arbeidet skjer i tråd med reguleringsplan og godkjent tilbakeføringsplan.

- Vi ønsket oss samfunnsnyttig bruk av tunnelmassene fra Follobanens tunnel og foreslo gjenbruksprosjektet for Oslo kommune. Tilbakeføringen på Åsland er omfattende, men det ville også kostet å kjøre steinmassene til deponier. Rydde opp etter oss må vi alltid gjøre, understreker Holund i Follobaneprosjektet.

Her er noen av tiltakene:

  • Opparbeide terrenget og tilpasse til eksisterende terreng
  • Skape et helhetlig og funksjonelt landskap
  • Sikre riktig avrenning og håndtere overflatevann
  • Lage turveier og stier i terrenget
  • Åpne bekkeløpene til Myrerbekken og Maurtubekken
  • Reetablere vegetasjon med tilpasset jordkvalitet og planting av gress, busker og trær med vekt på arter som vokser raskt og lokale arter.
  • Stensrudgata skal opparbeides som kjørevei fra Sluttstykket frem til regulert område for skytebane, deretter som turvei
  • Rundkjøring med tilpassede ramper til E6 og tilbakeføring av Maurtuveien med tilhørende belysning og dreneringssystem
  • Stensrudåsveien som var midlertidig lagt om, skal tilbakeføres til opprinnelig trase og tilstand med tilhørende belysning
tbm follobanen deponi betong bane nor anlegg åsland tunnelbygging
STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Powered by Labrador CMS